hits

Jobbhverdagen p Centro Creer

Jeg (Renate) er den eneste i klassen som ikke jobber p barneskolen, jeg jobber p en senter/skole for funksjonshemmede barn, der er alt fra barn med adferdsproblemer til barn med sterk funksjonshemming. Centro Creer er et senter hvor barna som eksempel ikke klarer og g, lrer dette p senteret. Jeg jobbet 6 dager med den minste klassen ,der barna er  6 til 8 r. Skoledagen deres gr til og lre og skrive navnet sitt, pusle puslespill, dette er fort en hel skoledag, i tillegg til lunsj, hvis klassen er snille, og gjr hva de blir bedt om s kan det hende de leker p slutten av dagen. I Ecuador tar ting har vi lrt etter 4 uker.  

En dag jobbet jeg med de nest eldste som er 12-14 r. Der gjr de noe helt annet, for nr jeg jobbet der lagde vi kun julepynt hele dagen. s det er veldig varierende hva de gjr fra klasse til klasse.

 

 SAMSUNG CSC

lekeplassen p senteret

SAMSUNG CSC

her lager de nest eldste mat til resten av senteret 
SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

 

 

her er et eksempel p nr hele senteret har type fysioterapitime, og det kan vre alt fra og stupe krke, til og g gjennom en hinderlype, og til og danse

 her byer og tyer de litt i kroppene sine, ( prvde dette en gang og inns jeg virkelig hvor myke noen de er/ eller bare jeg som er stiv?) 
SAMSUNG CSC
SAMSUNG CSC

to stykker som er litt ferdige med og tye kroppen 
SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

Som dere ser s har jeg jobbet p et senter/skole med noen hundre frre barn enn resten av klassen som har jobbet p skolen, s det som har mtt meg nr jeg har blitt henta har vrt en ganske s sliten klasse som har rekket og sovna i lpet av de 10 minuttene det tar og kjre fra skolen til Centro Creer. 

Foto: Renate 


 

Jobbhverdagen p barneskolen

I ekte ecuadoriansk nd hopper vi p bussen et kvarter etter barna har begynt p skolen. Langt om lenge ankommer vi ogs skolen som er plassert stenfor sol og vestenfor mne. Jeg fr litt "hvem skulle tru at nokon kunne g-p-skole-her"-flelse hver gang. Med en gang vi plasserer fttene vre innenfor skoleporten begynner klassene vre skrike mens de kommer spurtene mot oss. Straks er vi omringet av 36 tre-fem-ringer. To sekunder senere blir vi overfalt i en stor kos. 

Blant de yngste, alts vre klasser, er skolehverdagen aktivitetsbasert. Det gjr denne skolen unormal i forhold til de andre i byen. Her fr barna rett og slett lov til vre barn, og lre gjennom lek. Vi har lest eventyr, laget kunstverk med form som bokstaver og tall, malt, lekt med modellkitt (eventuelt "modelleire som stlendingen Linna pstr at det heter), osv.

Det som gjorde mest inntrykk p meg var da klassen hadde familierollespill. Ecuador er et macho-samfunn, et samfunn hvor mannen bestemmer. Alt. Ofte er han veldig kontrollerende og forventer f vite hvor kona har tenkt seg, selvflgelig da etter hun har spurt om lov til bevege seg ut av huset. Det er ogs vanlig at mannen slr.

 

"Hvor ofte slr mannen din deg"? - bekjent av lreren

"Ehh.. han slr meg ikke" - Kristin, lreren, som er gift med en ecuadorianer

 

Rollespillet skulle da lre barna hvordan en familie er mye lykkeligere hvis mannen i huset ikke slr. Det gikk ut p at far i huset sto tidlig opp, kysset mamma og klemte barna fr han gikk p jobb. Mamma srget for at ungene fikk frokost fr hun fulgte dem p skolen. Lenger i spillet kom vi ikke, for klokka ringte og det var lunsj. Likevel synes jeg det fortjente bli skrevet om. Dette er ikke et hplst macho-samfunn. Feilene har blitt oppdaget, og man jobber for lre den neste generasjon noe bedre.

 

"Jeg har ftt tillatelse av min kone til kalle meg selv sjefen i huset" - Pappa

 

Videre bar det til matsalen. Matsalen er et langbord plassert under tak i skolegrden. Lunsjen er veldig forskjellig fra norsk standard, noe som ikke er srlig overraskende. Likevel tok den en annen retning enn det jeg hadde sett for meg. Blant de 36 elevene mine blir alle sendt med en pakke salte kjeks eller en pose chips. Tre-fire stykker har yoghurt. n har med en frukt. Alle drikker nektar. Du kan bare tenke deg hvor hyt energinivet p disse allerede fulladede duracellkaninene blir etter s mye sukker. Heldigvis for meg er leketimen etter lunsj alltid fast. Der hopper og spretter de og suser rundt i sklier, klatre- og huskestativ. Man skulle tro alle drev med parkour p fritiden.






 

At elevene spiser s unsunt er ikke overraskende nr kantina kun tilbyr godteri og stsaker

 

Dette er min og Linneas klasse. De er tre til fem r. Lreren heter Andrea. 


De eldre barna gr p "ordentlig" skole, og m faktisk sitte stille, vre stille, og til og med skrive.






Jeg har ikke forsttt hvorfor, men den eneste doen jeg har sett blir brukt er den uten dr. Mangelen p drer stopper derimot ikke disse lsningsorienterte ungene. P bildet under ser du den alternative dodra posere pent.

Snn ser skoleuniformene ut:
















(Alle fotografier: Linnea)

 

Birgitte

Montaita!

Forrige helg gikk turen til Montaita. Desidert favorittbyen hittil!

 

Video som vr kjre filmfotograf Helene tok. Enjoy!


 
 


Stedet vi ventet p nr vr mor (lrer) skulle komme med lunsjen vr  til sine matglade volentr elever. Ofte 30 minutter etter avtalt tid! En ekte ecuadorianer! 













Dette bilde ble tatt rett fr Birgitte, Linnea og meg holdt p drukne under blgene i den nydelige solnedgangen. 

Foto: Linna

 

Innblikk i livet i slummen

I dag var vi p besk hos Amalia som vasker huset der vi bor et par dager i uken. Det er stor stas med hvite (selv om noen av oss fler sola har gjort at hvit ikke er helt riktig begrep) p besk midt i slummen. Det ble selvflgelig vartet opp med mat, og vi ble servert ceviche som er en tradisjonell ecuadoriansk rett, det er kald fiskesuppe. N gjenstr det bare se om de av oss som var modige nok til spise fr belnnet vr tapperhet, eller blir straffet for vr dumdristighet. 

Dette er huset fra gata. 

Far i huset.

Det er en svrt optimistisk pyntekultur.

Husets katt.

16. november er selvflgelig julepynten p plass.


P tross av at huset ikke var tett og nesten ingen av veggene gikk helt opp til taket hadde de en enorm flatskjerm som sto p med speopraer som fr hotell cesar til minne om en dokumentar.








Ceviche og hjemmelagde bananchips. 

Husets beboere ++ de som ville se ekte hvitinger

Husets sjarmerende fasade.

Utsikt fra taket.




Naboen ville jeg gjette er taxisjfr.






pynte sykkelen med julepynt er tydeligvis ogs en tradisjon i Ecuador da to gutter satt i gata og gjorde dette.








Tekst og foto: Linna
 

Jonas`s impulsive refleksjon om Cuenca og Ecuador forvrig

Det frste man merker med byen Cuenca er at den er svrt annerledes enn Guayaquil p mange mter. Cuenca er en sjarmerende fjellby i andesfjellene p cirka samme strrelse som Oslo. Den har forfriskende fargerik kolonialsk arkitektur, hyggelige kafeer, flotte omgivelser og hyggelige indianere som er ivrige selge klr til oss storforbrukere fra nord. Dette var en stor motsetning til Guayaquil, en by som heller ligner settingen til en samfunnskritisk dokumentar om fattigdom og eliten, enn en faktisk fungerende by. Men til tross for Cuencas fordel over guayaquil ved faktisk vre en relativt attraktiv by, er den ikke perfekt. Cuenca, som nevnt, er en fjellby i andesfjellene, og dermed ligger den cirka 2600 meter over havet, og dette innebrer at byen kan vre veldig kald, s ja, vi presterte finne kulden i et land som Ecuador, vi fikk vel hjemlengsel. Et annet problem med Cuenca er at luften er s tynn at du ikke kan g opp en trapp uten bli andpusten, noe som virkelig for oss til virke som late amerikanere p tur, alts gringos. 

 

Og la oss ikke glemme at Cuenca er fortsatt Ecuador, akkurat som Guayaquil, og i Ecuador er det visse lover og regler som gjelder, eller i dette tilfellet, ikke gjelder. Det frste er trafikkreglene. Alle trafikkregler i Ecuador kan man si er "veiledende", et eksempel p dette er at du har lov til kjre p rdt s lenge du er forsiktig, som om det var forsiktig kjre p rdt i det frste. S om man faktisk trenger kjre trygt i trafikken er i realiteten opp til sjfrens egen betraktning, og dette er et land der kjreopplringen kort sagt bestr av hvordan rygge, og hvordan parkere, s hvis du klarer disse to grunnleggende kjreferdigheter burde du forvente lappen i postkassen de neste ukene. Og ut av denne kvantitet over kvalitet kulturen har et nytt sprk utviklet seg, nemlig kunsten av tuting, I Ecuador kan tuting i realiteten brukes til hva som helst fra advarsler til kommandoer, og jeg har ofte merket at i byen tuter man instinktivt nr man treffer en k uansett omstendighetene. Og det bringer oss til problem nummer tre, kkulturen. Ker har ikke samme betydning i Ecuador som i Norge, i Norge flger vi den tilsynelatende logiske oppskriften av at den frste i ken er frst, for s den andre og s videre, men i Ecuador kan man heller beskrive ker som en samling av individer som alle betrakter seg selv som frst i ken.

 

Men til tross for problemene i Ecuador, bde trivielle og fatale, synes jeg i hvert fall det er overraskende forfriskende komme til et slikt variert og mangelfullt land nr man kommer fra en veloljet maskin som Norge. S her er bare noen eksempler p noen hyggelige yeblikk de siste dagene i Cuenca.

 

              


P fredag beskte vi de strste Inca-ruinene i Ecuador, det var riktig nok ikke noe Machu Picchu, men det var fortsatt veldig interresant lre om Inca arkitektur som var overraskende avansert for deres samtid og teknologiske utvikling.

 


Linnea fikk et svrt inspirerende og emosjonelt bilde av en gammel fattig indianer for den behagelige prisen av penger for en Cola, som ogs i min mening kan veldig effektivt brukes av veldedige organisasjoner som elsker  gi stakkarslige nordmenn drlig samvittighet.

 

 

I det kapitalistiske amerikaniserte landet Ecuador kan ikke engang den fattigste bonde p landsbygda gjemme seg fra Coca Colas lange arm. Noe som beviser at den konomiske eliten i Ecuador tar inspirasjon fra Marie Antoinette ved si: Hvis de ikke har vann, la dem drikke Cola!.

 


Og her ser vi et bilde av den typiske turist med alle sine fordommer og stereotyper fremvist med stolthet.

 


Her ser vi den strste katedralen i Cuenca som er like stor som den er undvendig overddig, en katolsk tradisjon

 




Bilde av en ape p en dyrepark vi beskte, den var veldig ivrig til stjele all maten man hadde med til dets omrde, alts en veldig herlig ape

 


Et bilde av plystringens mozart, det var kanskje ikke en papegye som likte herme etter mennesker, musikk var heller denne papegyens forte.

 


Her ser vi kjrlighetens magi tar sted med et intenst stirr inn i kameraet for gjre alle svrt komfortable med situasjonen.

 

 

En stor huske som nrmest kastet deg mot byen med et skrik, alt jeg som du ser p bildet ytret var: SHIT!

 


Maria presterte ytre et svrt hyt "ik" som om hun bevist baserte sitt skrik p 1800-tallets kvinnelige stereotyper.

 


Renate skrek et forferdet ddsskrik hele veien frem og tilbake.

 


Ville lamaer ble observert p en hyde av 4166 meter over havet, dermed flte Birgitte at det ikke bare hadde vrt morsomt, men at det var hennes plikt som turist jakte dem ned for et flott skrytebilde, alt dette mens hun nesten ikke klarte puste p grunn av den tynne luften i hyden.

 






Vi var heldige nok til f noen flotte bilder av en solnedgang i andesfjellene, her er det ikke mye annet  si enn at dette er Ecuador fra sin beste side.

Alle bildene i dette innlegget ble tatt av vr tilsynelatende profesjonelle fotograf Linnea, s hun gjr i hvert fall noe nytte for seg i Ecuador.

- Jonas Engen Furfjord 



 

Hola amigos!

En update: de tre siste dagene...

Mandag besto av skole besk med Misjons Alliansen p Centro Creer (senter for funksjonshemmede barn) og barneskolen som bestr av litt over tusen elever, slummen nord i Guayaquil. Dette er alts her vi kommer til jobbe fremover.


SAMSUNG CSC
Lek som lringsform for de minste, barneskolen (Foto: Renate)


SAMSUNG CSC
Rugby trening (Foto: Renate)


SAMSUNG CSC
Nysgjerrige elever p barneskolen (Foto: Renate)


SAMSUNG CSCElever fra en skole lenger inn i slummen (Foto: Renate)

SAMSUNG CSC(Foto: Renate)


SAMSUNG CSC
Elever p Centro Creer (Foto: Renate)

 

Tirsdag: 
Dro vi til den nordlige delen av slummen for beske lnekunder hos Micro kreditt prosjektet til Misjons Alliansen.
Her fikk vi bde menneskene og livsstilen deres tett p som en kontrast i forhold til hvordan vi lever og har det hjemme i Norge.

DCIM\100GOPRO\GOPR0793.En av lnekundene til Micro Kreditt  (Foto: Helene)

 

DCIM\100GOPRO\GOPR0792.Et innblikk i hus standarden (Foto: Helene)


DCIM\100GOPRO\GOPR0687.
Kunde som vil ha seg litt kald frukt-drikk i varmen (Foto: Helene)

DCIM\100GOPRO\GOPR0737.
Noe av frukten som selges av en lnekunde (Foto: Helene)


DCIM\100GOPRO\GOPR0742.
Lnekunden serverer ogs varm lunch (Foto: Helene)


DCIM\100GOPRO\GOPR0768.
Spissing av kniver til kjtt boden (Foto: Helene)


DCIM\100GOPRO\GOPR0775.
Andre selgere som tilbyr kald drikke i varmen (Foto: Helene)


DCIM\100GOPRO\GOPR0785.
(Foto: Helene)


DCIM\100GOPRO\GOPR0796.
(Foto: Helene) 

 

 

Onsdag: Dia de los muertos
De ddes dag er en stor dag der folket drar til gravstedene til sine avdde for ta vare p dem.
Blomster, oppfriskning av gravstener, flotte skulpturer, musikk og srgende mennesker er det vi mter p mens vi gr gjennom en labyrint av en gravplass. Meget spesielt. 

DCIM\100GOPRO\GOPR0867.
Hoved kirkegrden i Guayaquil (en av de strste kirkegrdene i Ecuador)​
DCIM\100GOPRO\GOPR0869.

DCIM\100GOPRO\GOPR0876.

DCIM\100GOPRO\GOPR0883.

DCIM\100GOPRO\GOPR0888.

DCIM\100GOPRO\GOPR0919.
(Foto: Helene)

 

-Helene :) 


                 

Operasjon: Gjre Guayaquil



Lrdag 29.10 tok vi til beins og opplevde Guayaquil. Iflge lreren vr, Kristin, og fjorrets elever bestr det av kjpe "slumsko" p jallamarked, se iguanaer, spise p Fruta Bar, se byen fra Cerro Santa Ana (byens hyeste punkt), kjpe alpakkagenser p indianermarked og spise burgere p N-burger. 

 

 Solkrem, vann, cash, antibac, gode sko, mer solkrem. Vi var klare og godt rustet for en lang dag i Ecuador. 

 

Del 1: Slumsko

Vrt frste stoppested var Jallamarkedet i sentrum av Guayaquil. Der kjpte vi en type sko som fjorrets elever dpte slumsko. Som du sikkert forstr er dette da en svrt populr skotype blant barna i slumomrdene. Deretter gikk turen til Iguanaparken. 

Del 2: Frutabar 

Lreren vr, Kristin, tok oss med til hennes favorittspisested i Guayaquil. Deres spesialitet er juice og smoothies, men lager ogs ekstremt gode sandwicher.

Del 3: Undvendig mange trapper

444. Det var s mange trappetrinn vi gikk for komme opp til Cerro Santa Ana, Guayaquils hyeste punkt. Pulsen var hy, svetten rant, dat ass forventes etter s mange utfall. Men turen var definitivt verdt det, da utsikten p toppen gjorde meg mlls. S store kontraster mellom fattig og rik s nrme hverandre er et sjeldent syn hjemme i Norge. Tankene som suste gjennom hodet er ubeskrivelige, og det m oppleves for forst hva som sto mellom linjene i de sterke kontrastene.

Del 4: Indianermarked

Boder p boder med alt fra linskjorter og alpakkagensere til trefigurer og sigarer, alt presset inn i en liten, overopphetet bygning. Gjengen kjpte bukser, skjorter, sekker og vesker; alt med voldsomme og fargerike mnstre, selvflgelig.

Del 5: N-burger

Nabolaget vrt, Puerto Azl, har noen beryktede burgere. Disse er finne p N-burger. Jeg, en ikke-burgerspiser, vil likevel anbefale dette stedet p det sterkeste. 

 

I dag fikk vi alts anledningen til vre ordentlige turister p tur. Siden en viktig del av vre turist er ta bilder av alt og alle uten srlig ml og mening flger mine favorittbilder blant de 554 som ble tatt.

 



Bror og sster selger p gata. Mange livnrer seg av dette.


Jonas klapper en av de mange iguanaene.



Denne karen selger diverse lekeartikler i iguanaparken. Slike "miniatyrbutikker" er ikke et uvanlig syn i denne byen.


Har man salat blir man fort populr


Skopussing



Hele klassen samlet! Toppen, fra venstre: Meg (Birgitte) og Linna. Nede, fra venstre: Jonas, Helene, Maria Esther og Renate



Verdens mest energiske lrer: Lilly. Hun skal vre spansklreren vr under hele oppholdet.

Lunsj p Fruta Bar. Sjekk strrelsen p glassene! Gjengen f.v.: Maria Esther, Helene, Jonas, Kristin (norsk lrer), Lilly (spansklrer), Renate, Birgitte (den fotogene meg selv) 

Turen opp til Carro Santa Ana var lang, men det gikk fint for denne veltrente kroppen. Oh who am I kidding. Jeg hadde flere pauser p vei opp og drakk en liter vann. Protip: ikke drikk en liter vann fort. Man blir kvalm.



Utsikten fra toppen. 





Porqu?


Hattebutikk



Maria Esther poserer



Guayaquil by night




Foto: Linna

 

Birgitte

Innfring med Misjonsalliansen

Vr frste tur i Ecuador gikk til Misjonsalliansens hovedkontor i Guayaquil. Der fikk vi en innfring i hvordan Misjonsaliansen jobber. Fra kontoret har man utsikt over det store slumomrdet i den nordlige delen av byen. Det siste ret har Misjonsalliansen i Ecuador begynt samarbeide med 22 lokale organisasjoner som jobber med alt fra helse (for eksempel mobile helseklinikker) og opplring i forskjellige ting som folk kan skape seg et levebrd av (som frisr, sying og matlaging) til ulike fritidsaktiviteter for barn hvor fotball, rugby og dans er populrt.

Etter vi hadde vrt p kontoret dro vi til slumomrdet San Fransisco. Offentlige helsetilbud er nrmest ikke-eksisterende i dette omrdet. Gjennom  kirken i denne bydelen og Misjonsalliansens samarbeidsorganer organiseres mye av det sosiale arbeidet i bydelen. Der finnes blant annet en lokal helseklinikk med gratis tilbud om synstest og tannlege. Kirken har en matsal som gir barn i nabolaget varme mltider og et sted gjre lekser. I tillegg finnes det tilbud for rusavhengige og deres prrende. Narkotikamisbruk er et stort problem i dette omrdet og i slumomrdene generelt.


Utsikten fra Misjonsalliansens kontor i Guayaquil (Foto Renate)





















Foto: Linna

Renate

 

Volontrlivet for spesielt interesserte -Jonas

Vrt liv her i Ecuador startet med den grusomme penbaringen om at vi ikke lenger kan kaste dopapir i toalettet. I stedet mtte vi forkaste vr tidligere forstelse for hva sunn fornuft og hygiene var og tvinge oss selv til kaste brukt dopapir i sppelboksen ved siden av vasken. Men p den andre siden lever vi  heldigvis i en svrt ettertraktet bydel: en bydel som er beskyttet av en stor mur som skiller oss fra resten av byen, og med sitt private vakthold som sjekker hver eneste bil som kommer og gr. Men til tross for den trygge bydelen, er fortsatt alle hus innenfor beskyttet av sine egne murer og vakthunder (oss inkludert), noe som gir ny mening til ordtaket "hver mann er sin egen y".

Ettersom vi er fra Norge liker vi ikke tanken p mtte kjpe inn alt vannet vi skal drikke, dermed har vrt hus den eneste drikkelige vannkranen i hele byen, noe som understreker den ecuadorianske tankegangen om at de som har mest skal f mest.

En annen svrt tydelig observasjon er hydeforskjellen jeg, Jonas, opplever i Ecuador. Jeg er tross alt en hy (191 cm) hvit mann i svrt rasistisk land hvor gjennomsnittshyden er 160 cm for menn. Et eksempel p min opplevelse som en hy og hvit person i Ecuador var p vrt lokale kjpesenter. En ettermiddag spaserte jeg rundt p senteret uten ml og mening mens jentene var overraskende nok opptatt av hr, negler og klr. En volontr for de fattige kan jo selvflgelig ikke se ustelt ut. Kjpesenteret var sjarmerende med et luksurist og moderne utseende, uheldigvis var dette en illusjon som raskt ble delagt da de insisterte p spille fjordrets utdaterte hit-lter som om de fortsatt var "hipp". Men tilbake til poenget. Mens jeg utforsket kjpesenteret som en snobbete Indiana Jones mtte jeg p en liten gjeng unger som hadde lsrevet seg fra sine materielt distraherte foreldre for s lpe lpsk i kjpesenteret. Gjengen stoppet yeblikkelig da de fikk ye p meg, og tok raskt i sprang i motsatt retning med et forskrekket blikk. Jeg husker ikke ha sett spesielt verre ut den dagen, og jeg tror ikke jeg virker svrt autoritr og/eller skremmende ut, dermed velger jeg tro at de aldri har sett et slikt unormalt vesen som meg fr i sitt liv. S hvis dette var reaksjonen deres kan jeg ikke vente med starte jobbe i slummen. Men til tross for de unormale og til tider deprimerende realitetene vi mter i Ecuador fler jeg at den neste mneden kommer til bli helt ok.

 

- Jonas Engen Furfjord